I de siste ukene, 37 – 38, som gikk har det skjedd en del og jeg forsøkte å skrive litt i forrige uke, men tiden strakk ikke til. Istedet oppsummerer jeg litt om hva som har skjedd i de siste ukene.

Fleste kjenner til at jeg allerede har studert 1 år på Digital Media hos Hyper Island ved Karlskrona. Nå er jeg i andre året hvor jeg skal være ute på praksisplass i 7 mnd. Skulle starte på praksisplass seinest 17. August, men det var ikke lett å få tak i praksisplass midt oppi finanskrisen og tillegg blitt hindret av bagatell relatert til hørselet mitt.

Det var mulighet for at jeg kunne ha praksisplass i et byrå som ligger i Los Angeles! Men etter par mailer med en person i byrået så tok sjefen over og snakket litt med meg. Til slutt ville han ringe meg for å intervjue litt og jeg forklarte at det ikke er noe problem, men ville ordne tolk, tale til tegnspråk, slikt jeg kunne få med meg hva som blir sagt. Det er ikke gøy å si “What?”, “I’m sorry, what did you say?” o.l. på telefonen omtrent hvert setning. Etter det så har de ikke svart meg igjen. Heller ikke når jeg sendte nytt mail igjen.

Etter å ha letet lenge og ha vært på intervju så har Digitas vært så stolte av å tilby meg mulighet til å ha praksisplass hos dem i Stockholm. Jeg fikk startet hos dem den 7. September så jeg startet 3 uker senere enn planlagt og det oppfyller ikke hele disse 30 ukene som opplegget hos Hyper Island har for andre året for Digital Media studentene.

Søndag 6. September tok jeg kofferten og tok flyet til Stockholm og hadde ikke booket noe sted å bo enda jeg heller ikke hadde funnet noe sted å bo i Stockholm. Hadde på forhånd snakket litt med flere av mine klassekameratene, bekjente, bekjente av andre venner, spurte nye og gamle klassen i Hyper Island Stockholm om å låne sofa, men ingenting var håndfast og fleste hadde ikke plass. Når jeg var framme i Stockholm Centrum så visse jeg forsatt ikke hvor jeg skulle overnatte. Alternativene var følgende; Hos en stort hus med Hyper folk, hos en bekjent, hos en leietaker som eier av katt og storrøyker eller bli flådd av Vandrarhem. Førstenevnte kunne jeg komme til, men var allerede overfylt. Til slutt endte det opp med å låne sofa hos en bekjent for noen dager. Istedet ble det litt over 1 uke.

I mellomtiden begynte jeg på praksisplassen hos Digitas og ble kjent med folkene på praksisplassen. Første uken har det startet forsiktig og jeg har brukt tid til å finne meg til rette og få overblikk av hva som skjer hos Digitas. Fikk noe oppgaver å jobbe med til å begynne med og det har vært ganske grei måte å ta del av prosjektet som Digitas har pågående.

Arbeidsdagene i Sverige er lengre enn det vi i Norge er vant til og når jeg har kommet hjem så har jeg vært stort sett sliten. Når jeg hadde tid og orket så forsøkte jeg å finne noe sted å bo i Stockholm, men det er svært vanskelig å finne noe sted å bo i Stockholm og det var noe som flere hadde bekreftet. Noen har letet et sted å bo i ca 1-2 mnd og lengre.

Når første uken nærmet seg slutten og jeg skulle reise tilbake til Norge igjen for helgetur så fikk jeg SMS natt til fredag om at jeg kunne flytte inn allerede på mandag. Jeg fikk ikke anledning å svare før jeg først hadde landet i Norge seint på fredag ettermiddag da jeg ble purret for svar både på mail og SMS. Svarte at jeg ville gjerne komme og se på rommet når jeg kom tilbake og det var i boks. Da slapp jeg å stresse med det under fårikål-, fjell- og hytteturen sammen med hele familien på 14 medlemmer fra pappas side av familien.

Etter helga og jobben på mandag dro jeg rett til leietakeren og kikket på stedet. Registrerte at det tok meg ca 40 minutter med tunnelbanen med én bytte av bane for å reise en vei. Omtrent like lang tid jeg brukte på å reise i de siste 6 årene i Oslo før jeg flyttet ut. Stedet var helt greit og billig så jeg hadde ingenting å klage på og jeg fikk vite at det var 2 andre som også hadde sett på rommet og vuderer. Dagen etterpå flyttet jeg inn og skrev under på kontrakten!

I siste uken har det gått bra på Digitas, men dagene har gått litt tregt med disse byråkratiske saker som jeg måtte få orden på. Stipend fra Lånekassen må jeg jo ha, men har ikke fått meldt om adresseendringer og det er jo ca nå de har sendt ut brev for å få underskrift og slikt. Så har bankkortet begynt å bli slitt og har problemer med å bruke det noe steder. Ellers har Hjelpemiddelsentralen Oslo & Akershus vært veldig effektive med å behandle saken min før jeg rakk å søke om billedtelefon. Satser på at jeg får billedtelefonen ganske snart slikt jeg kan bruke det til hastemøte eller til større møter på kort varsel.

Nå nærmer helga seg snart slutt og jeg har fått ladet meg litt etter disse to ukene som har vært intenst og lange dager. Nå ser jeg fram til ny uke og forhåpenvis mulighet til å gli inn på døvemiljøet i Stockholm.