For 1 uke siden kom jeg tilbake til Ål fhs etter å ha ligget i Hønefoss sykehus fra onsdag 16. April til lørdag 19. April. Som det allerede er antydet i overskriften så har jeg brukket tommelen min på høyre arm.

Dette skjedde når jeg sto på snowboard oppe på Hemsedal i programdagen med Ål fhs. Vanligvis har vi programdag på torsdager og det ble endret etter når vi kom tilbake fra Cuba turen.

Før du leser videre så vil jeg komme advarsel på at det kan muligens bli litt for sterk for sarte sjeler. Både på tekst og bilder. Når vi ankom til Hemsedal ville fleste av oss dra helt til toppen for å utnytte dagen best mulig av å kjøre på de fleste bakkene. På toppen kunne vi velge mellom 2 bakker, men egentlig er det ett bakke som er merket i kartet. Jeg og flere valgte å kjøre på umerket bakke og der var det en skilt med advarsel om at kjøringen skjer på egen ansvar. Faktisk har jeg kjørt denne bakken en gang for ca 2 år siden og kjente til bakken fra før.

Kjøreforholdet på bakken var tungt når det allerede var en god del spor fra tidligere kjørere og det ble variasjoner av myke snø og litt harde snø i sporene.

Jeg så at det var en fin liten oppoverbakke som er dannet av snø så jeg måtte ha litt mer fart for å kunne rekke opp til toppen. I det når jeg kjørte litt fortere så jeg at det var en liten stykke bratt bakke på ca 5-6 meter. I det punktet når bakken ble mer jevnere etter bratte bakken oppdraget jeg at det var for myk snø og at det var liten kløft så det førte til at jeg mistet balansen litt. Det tok ikke så lang tid før jeg gjenopptok kontrollen, men dessverre rakk jeg ikke å bremse ned før brettet kjørte rett på en samling av snø. Naturligvis bremset det farten og jeg snublet over det. Av ren vane “pakket” jeg sammen som ball og ikke strakk ut armen for å dempe fallet og det gikk fort. Det gikk så fort og måten jeg falt på fikk meg til å rulle rundt og klarte å stå opp etter fallet og fikk anledning å bremse ned farten.

Etter å ha stoppet var det ennå en god stykke bakke oppover jeg opprinnelig tenkte å kjøre opp så jeg var nødt til å hoppe litt med brettet for å komme meg opp. Før jeg begynte å hoppe tok jeg en kikk rundt for å se hvor det ble av de andre for å holde oversikt. Akkurat da merket jeg at det verket litt i hånda og først antok jeg at jeg har klart å forstue tommelen etter fallet. Tenkte ikke mer på det da, men i det når jeg begynte å hoppe litt så merket jeg at det ble enda vondere når armene beveger seg litt voldtsomt. Tok enda en kikk i hånda og trykket litt i hevelsen og da følte jeg at beinet i tommelen knarket. “Shit! Tommelen er brukket!” var det jeg tenkte når jeg skjønte at tommelen var brukket.

De andre jeg kjørte med på bakken var forsatt på bakken og jeg forsøkte å få oppmerksomheten dems. Trodde jeg fikk kontakt med Maiken og forsøkte å si ifra at jeg har brukket tommelen, men istedet forsvant Maiken og de andre. Innså at jeg måtte gå på egenhånd og ville ikke ta risken å kjøre videre på brettet med brukket tommel i tilfelle jeg måtte støtte på bakken med høyre hånden. Det tok toppen 15 minutter å gå gjennom/nedover bakken, men det ble litt lettere når jeg kom meg på sporet av fjelltrucket (hva nå det heter).

Når jeg endelig kom til skiheisen møtte jeg Eirik, Maiken og Jeanette og da fikk jeg endelig sagt ifra at jeg har brukket tommel og trenger hjelp. Jeanette og Eirik kontaktet en fra Ski Patruljen og sa ifra at jeg har brukket tommel og ble undersøkt. Først mente karen fra Ski Patruljen at jeg bare fikk tommelen ute av leddet, men det var jeg uenig i og forklarte hva jeg merket når jeg trykket på hevelsen.

Ski Patruljen kjørte meg ned til sykestua med snøscooter nesten fra toppen og tilkalte taxi på forhånd. Mens jeg ventet på taxi satt jeg i sykestua og svarte på spørsmål til rapporten om hvem jeg er, hva som skjedde og hvordan det skjedde osv. Det som jeg synes var litt artig var når jeg ble spurt om jeg har tatt “ski” skole med snowboard og om jeg var nybegynner, middels, god eller ekspert på snowboard. Svarte med at jeg synes selv at jeg er god på brett og har stått på brett i ca 8-9 år og så at karen krysset av på ekspert i rapporten.

Ble kjørt videre til Hemsedal legekontor med taxi og der ble jeg tatt imot umiddelbar og tok røgentbilder av hånda. Nok en gang ble jeg spurt hvem jeg er, hva som skjedde og hvordan det skjedde osv. Der ble jeg også klassifisert som ekspert på snowboard etter å ha sagt det samme til karen fra Ski Patruljen. Etter å ha snakket med legen og par telefoner mellom legen og Hønefoss, så ble jeg informert at jeg måtte legges inn på sykehus for å operere. Kunne bestemme om jeg ville dra med det samme eller dagen etter, men å opereres var ikke helt avklart før jeg fikk tommelen nærmere undersøkt i sykehuset.

Brudd i beinet like over knokelen.

Jeg fikk taxi fra legekontoret i Hemsedal og ble kjørt helt ned til Hønefoss sykehus. Turen tok ca 2 og halv time inkludert drikke pause. Sjåføren var en hyggelig dame som jeg fikk pratet sammen under hele turen og også er oppvokst i nesten samme sted. Hun var oppvoks i Oppsal og har gått på Oppsal skole og jeg oppvoks i Bøler og gikk på Vetland, dvs samme skole. Å prate med sjåføren gjorde turen litt mer hyggelig og følte at det gikk fortere unna. Tross for at jeg måtte holde bruddet på plass under turen. Faktisk tror jeg at senen/musklen på beinet dro beinet litt innover under turen så det har verket litt i de siste 10-20 km.

Endelig når vi var framme så var jeg allerede ventet av leger og sykepleiere. Først ble jeg ført til røgent avdelingen for å ta bilde for å se hvordan det sto til med bruddet og deretter ble jeg satt i venterommet. I mellomtiden fikk jeg tolk som Ål fhs ordnet for meg slikt at jeg har en tolk til stede i tilfeller jeg ikke får med meg alt som blir sagt. Tommelen er viktig for alle og litt spesielt for meg som er designer og ikke minst tegnspråkbruker så jeg ønsket å ha frisk tommel.

Lett å se hvilket hånd som ser skadd?

Ble hentet av legen og fikk pratet med legen om hvordan situasjonen sto til og svarte på spørsmål. Jeg hadde hele tiden i bakhodet at jeg skulle sannsynligvis opereres, men visse ikke om det skulle gjøres eller ikke. Ennå var det uviss om det skulle bli operasjon eller ikke selv om jeg snakket med legen. Ble forklart hva som er vanlig av slike brudd og jeg var faktisk litt heldig med bruddet. Ikke bare av ren brudd, men at det ikke var brudd tverst gjennom knokelen som er litt mer vanlig i slike tilfeller. Sånne brudd ville ført til større skade av sener og det ville ta lengre tid å få det grodd sammen. Bruddet mitt var like over knokelen og at det gjorde jobben litt lettere, men likevel var det slikt at senen/muskelen dro tommelen litt innover og at tommelen ikke lå slikt det skal. Tillegg ble jeg foklart hvordan operasjonen vil bli utført. Om det blir operasjon.

Fikk mideltidlig gips på armen og samtidig dro legen tommelen litt forsiktig på plass mens gipsen ble satt på. Det var jævlig vondt og smerten var mildt sagt litt ekstremt, men så vondt var det at jeg nesten… følte at det skulle sprenges. Samtidig når legen gjorde dette sa han at dette var til min egen beste fram til operasjonen slikt at det skulle bli vondt mens jeg venter. Etter når det ble gjort og hadde gipsen på plass så måtte legen kommentere at han planla å forklare meg hvordan jeg skulle puste for å dempe litt på smerten, men det gjorde jeg likevel mens det ble gjort. Det skjedde helt naturlig.

Første gipset på plass.

Mellomtiden ble jeg spurt litt mer detaljert om meg selv og foretok en rekke tester på meg og ble forklart at det er vanlig rutine for å undersøke om jeg er sterk og frisk nok til operasjonen. Blant annet temperatur, vekt, blodprøve, urinprøve, blodtrykk osv.

Til slutt ble jeg innlagt i observasjon og ventet på å vite mer om hva som skjer. Fikk etterhvert par leger på besøk og fikk vite at jeg skal opereres, men visse ikke helt når. De hadde timeplan for forskjellige operasjoner og i tillfelle måtte behandle på akutt så jeg trengte ikke akutt behandling. Om det skulle bli operasjon i ettermiddag kunne jeg enten velge narkose eller lokelbedøvelse og hvis det ble seint på kvelden så måtte det bli narkose. Da måtte jeg bare smøre med tålmodighet. Senere på kvelden mellom 18 – 19 tiden fikk jeg beskjed at det ikke var mulig med operasjon på samme dagen og måtte vente til torsdag. Tillegg fikk jeg vite at det måtte bli enda en nytt møte med overlege om jeg skal bli operert eller ikke og det skjedde ikke før torsdag morgen. Fikk lov å spise middag siden jeg måtte faste siden jeg kom til sykehuset og har ikke spist siden frokost. Fikk lapkaus og brødskiver med ost og det var forbausende nok veldig god middag til å være sykehusmat! Ellers fikk jeg spiseforbud fra kl 00:00 midtnatt.

Torsdag; første operasjon

Natt til torsdag var litt ikke helt behagelig å sove med brudd i tommelen selv om jeg har gips på. Fikk ny tolk og fikk møte par leger etter at de hadde møte om de skulle gjennomføre operasjon og hvordan de skulle gjøre det. De forklarte at det blir operasjon og antok at det skulle bli rundt ettermidag ca 16 – 17 tiden så jeg fikk spist frokost fram til 10 tiden.

Det skjedde svært lite i dag og jeg sov store deler av dagen og kikket litt på McGyver på TVNorge. Sov enda mer. Senere på ettermiddag ble jeg vekket og fikk beskjed at de er klar til å operere meg og overføre til operasjonen. Det ble bestemt at jeg skulle få narkose til operasjonen som nevnt tidligere at det er seint på kvelden. Når jeg ble plassert i operasjonsalen begynte de å sette på flere slanger, kabler og justerte operasjonssenga slikt armene mine lå komfortabelt. De sprøytet inn noe og det var ikke behagelig til å begynne med, men da det kom til hjertet så følte det at det ble varmt og godt over hele kroppen. Ble så avslappet og fikk narkose, så det tok ikke lang tid før jeg sovnet.

Senere ble jeg vekket etter operasjonen i et annet rom og ble spurt om hvordan jeg hadde det og sjekket tilstanden min. Det var seint på kvelden og jeg kan ikke huske hva klokka var. Fikk litt brødmat så jeg fikk litt næring før jeg sov igjen.

Sliten etter operasjonen.

Fredag; andre operasjon

Om morgen ble jeg vekket og fremdeles var i samme rom som jeg sovnet kvelden før. Ble overført tilbake til observasjonsrommet og ventet. Først ble jeg kjørt for å ta nye røgent bilder etter operasjonen og deretter tilbake til rommet og ventet på leger. Når de kom så forklarte de at operasjonen gikk greit, men resultatet var ikke som ventet. Ståltråden de opererte inn i hånda var ikke sterke nok til holde beinet på plass. De hadde operert inn 2 stk 1,5 mm stål i 2 forskjellige retninger.

Merket at det verket en del i hånda og det var logisk at det ikke ble som det skulle og derfor det måtte bli en operasjon til. Smerten var litt verre enn før jeg ble operert. Gikk mer på piller for å dempe på smerten.

Da ble det bestemt at det blir enda en ny operasjon og visse ikke når det blir, så jeg ble overført og fikk egen rom. Først måtte jeg vente i gangen fordi de ikke fikk ryddet eller gjort klar rommet mitt enda siden forrige pasient nettopp ble skrevet ut. Tok ikke mer enn 15 før jeg ble plassert i rommet. Når jeg endelig ble plassert i rommet tok det ikke mer enn 5 minutter før jeg ble overført til operasjon avdelingen. Var heldig å få time kort tid etter, men det var en operasjon på gang så jeg ble plassert i et rom og nok en gang og forbedre meg til operasjonen.

Endelig var jeg klar til operasjonen og møtte igjen en av de som opererte meg igår og de beklaget at jeg måtte opereres igjen. Så gjentok de prosessen som jeg hadde fra første operasjonen.

Litt senere på våknet jeg igjen og denne gangen fikk jeg operert inn 3 mm ståltråd og dette var sterk nok til å holde beinet på plass. De sa at de måtte ha meg i sykehuset over natta for observasjon og det var helt greit for meg. I løpet av dagen sov jeg litt, spiste lunsj, så på TV og surfet mye på internett. Fikk anledning til å logge på MSN og med en gang jeg logget på så kontaktet noen og spurte hvordan det sto til med meg.

Skjedde ikke mye annet enn at jeg slappet av og så på TV og surfet på nett. La meg forresten veldig seint på kvelden etter å ha chattet med venner.

Lørdag; skrevet ut

Endelig kom dagen når jeg fikk komme tilbake til Ål. Først om morgen ble jeg vekket og ble påminnet på at jeg blir skrevet ut og min mor har ringt og spurt om å få lov å komme på besøk. Mamma fikk komme på besøk og skulle ta med klær til meg som jeg kunne ha på meg på turen til Ål. Kom jo til sykehuset med snowboardklær og snowboardstøvler så det ville bli mer praktisk å gå med riktig klær.

Dusjet og spiste frokost før mamma kom. Skiftet klær og fikk møtt legen og hørte litt om hva som vil skje videre.

Jeg skal ha gips og bandasje i 4 uker totalt, men skal til kontroll om 2 uker for å se om det går som det skal. Så jeg skal gå med det i hele siste perioden av skoleåret. Ståltråden blir fjernet helgen etter jeg slutter på Ål etter avtale med legen

Ble kjørt til togstasjonen av mamma og ventet ikke mer enn 10 minutter før toget kom. Fikk dokumentasjoner på at jeg var pasient i Hønefoss sykehus og skulle kvitteres på en kort og jeg skulle legge ut penger for turen. Kortet jeg skulle brukes på toget ble det litt frem og tilbake med. Kortet mitt ville ikke avleses og det ble feil med rekkefølgen med kvitteringen osv. Ble bedt om å finne plass i toget så skulle vi ta det videre. Det endte opp med at jeg slapp å betale for togturen etter at det ble bare tull med rekkefølgen av prosessen for å skrive meg inn i billettsystemet som pasient osv.

Til slutt kom jeg tilbake til Ål etter 4 dagers opphold i sykehuset. Savnet faktisk å være sammen med Ål folka spesielt når det er ikke så mange uker igjen av skoleåret. Jeg valgte å bli på Ål i de siste ukene selv om jeg er sykmeldt.

Egentlig trodde jeg at jeg skulle bli på sykehuset en natt etter operasjonen, men det gikk fort 4 dager. Under oppholdet fikk jeg hils på mange sykepleiere på vakt så jeg husker ikke navnene dems. Ellers hver gang legen var innom så sjekket de fingretuppene og spurte om jeg kan kjenne på de og bevege på de. I tilfelle blodomløpet i tommelen ble stoppet opp og mistet følelsen. Hvis det skjedde så hadde det verste fall måtte amputere det hvis de ikke greide å reparere det. Heldigvis ble det ikke slikt.

Fikk mange SMS meldinger fra mamma og fra inspektør og tilsynvakt i Ål. Ble spurt om hvordan det står til og om når jeg skulle komme tilbake. Merket at flere var bekrymet om jeg var alvorlig skadet og jeg svarte kort og brukte lang tid på å sende SMS. Batteriet på mobilen var elendig, og forsatt er elendig, så jeg måtte låne lader og det fikk jeg lånt en gang og ellers måtte jeg ha det avslått ofte.

Virket som at mange ikke fikk med seg at jeg bare brakk tommelen. Noen trodde jeg hadde brudd i armet og andre trodde jeg hadde alvorlige skader andre steder. Fikk forklart det til slutt for de fleste når jeg kom tilbake til Ål.

I de siste 3 dagene har jeg merket at gipsen er blitt løs og det tyder på at hevelsen i hånda er borte. Tillegg har jeg fått time i Hønefoss sykehus den 8. Mai og prøver å få time i nærmeste legesenter den 7. Mai.