I 2 år fram til våren 2010 har jeg bodd i Sverige hvor jeg har både studert og jobbet. Har blitt komfortabelt med å bo for meg selv mens jeg studerte og jobbet. Etter å ha flyttet til Norge igjen håpet jeg å få meg jobb i løpet av sommeren.
Det viser seg å være litt vanskelig å få fast jobb etter å har vært på intervju gjennom våren, sommer og høsten. Har blitt slikt at jeg har frilanset i mellomtiden mens jeg søker jobb og det har blitt slikt at det har blitt mer av frilansoppdrag i det siste.
Som frilanser er jeg forsatt etableringsfasen og inntekten er noe som kommer og går, men ser ikke det akkurat som stabilt inntekt nok til å leie leilighet i første omgang. Så jeg bor teknisk sett “hjemme” hos foreldre, men ikke med foreldre.
Jeg har altså siden august bodd i en hytte midt i Oslo som foreldre mine eier. Det er feriehytte som familien min bruker som feriehytte om sommeren.
Jeg bor i hytta mideltidelig fram til jeg får meg fast jobb eller har mer stabil inntekt til å ha råd til leie av leilighet.
Det er en del som lurer på hvordan jeg takler kulden i hytten når det ikke er så vanlig at hytter er isolert. Siden kolonihage er ment som feriehytte om sommeren. Egentlig er det slik at det er pappa som har bygget hytta fra grunnen fra 1988–1990. Har også sørget for isolering og ikke minst; varmegulv!
Selvsagt blir det litt kjølig i perioder så jeg kler meg godt og har gassvarmer og eletrisk varmer for å unngå å fryse så mye.
Ellers har ikke hytta noe toalett og vannet er stengt for sesongen. Vann fyller jeg på i vannkanne fra felles toalett og dusj som ligger drøyt 1 minutt unna.
Jeg har ikke engang TV-kanaler inn i hytta og savner ikke det i det hele tatt. Koser meg mer enn nok med 20 Mbps bredbånd.
Jeg er ellers glad i besøk og det er bare å komme på besøk innom min koselige hytte.
Siden jeg fikk min iPhone for første gang i julen 2008 har jeg stort sett oppholdt meg i Sverige. En av tingene ved iPhone som gjorde telefonen fristende å ha og bruke var ofte de som trengte tilkobling med 3G. Det trakk litt ned på opplevelsen når jeg hadde 3G og EDGE deaktivert under første perioden i Karlskrona. Det var fra januar og fram til våren i fjor, 2009.
Når jeg var hjemme i Oslo igjen for sommerferie og var på jakt etter praksisplass så slo jeg på 3G igjen. Uten å ha brukt 3G på iPhone så mye tidligere så kunne jeg ikke vite hva jeg har å vente av faktiske 3G tilkoblingen. Benyttet meg ikke så mye av 3G på korte turer hjemme i Oslo og var mest opptatt med å lete etter praksisplass, men hadde følelsen på at tilkoblingen var noe tregt.
Fram til jeg fikk meg praksisplass i Stockholm og flyttet tilbake til Sverige lot jeg 3G være aktivert med norsk abonnement i Sverige. Under perioden jeg bodde i Stockholm i nesten 7 måneder har jeg benyttet meg av iPhone til å sjekke mail, twitter og litt kart. Brukte det oftes når jeg dro med 40 minutter lang tur i tunnelbanan om morgen og ettermiddag til og fra jobb.
Begrenset forbruket av 3G i Sverige siden det blir litt dyrt i lengden. Gledet meg til å utnytte mer av 3G hjemme i Norge når jeg flytter tilbake. Etter å ha flyttet tilbake til Oslo igjen for 3 uker siden, snart 1 måned, så har det vært en liten skuffelse. 3G tilkoblingen hjemme har blitt mer som irritasjonsmoment enn tilfredstillende slikt jeg opplevde under tiden i Stockholm.
3G tilkoblingen i Stockholm har stort sett vært stabil og hadde ikke merkverdige problemet med tilkoblingen under reiser i tunneller, med unntak av par svært korte strekninger, og på selve hovedstaden og steder utenfor sentrum. Hjemme i Oslo opplevde jeg at tilkoblingene er helt elendig i forhold til Stockholm og jeg var helt sikker på at problemene ikke gjelder selve telefonen eller software.
Styrken ved forbindelsen varierte fra topp, i kort tid, og faller ofte ned til EDGE eller ikke har noe forbindelse i det hele tatt. Selv om jeg sitter i t-banen på vei til sentrum og når jeg er i Oslo sentrum er det varierende med styrker. Ved slike strekninger og steder i Stockholm fikk jeg mye bedre tilkobling selv inne i tunneller som er mer av i Stockholm enn det som vi har i vår lille t-bane nettet i Oslo.
Har ikke tenkt så mye på det siden, fram til jeg leste “Jeg vil jo bare lese eposten min” på ITavisen for en tid tilbake nettopp om dette problemet og det haglet inn med kommentarer. Normalt tar jeg ikke ITavisen så seriøst og leser normalt ikke kommentarene hos ITavisen, men dette var en unntak. Litt senere fulgte ITavisen saken opp med nytt innlegg, “Dette mener dere om Netcoms 3G“, med oppsummering av kommentarer som har strømmet på. Siste nytt rundt saken, “Netcom avslører iPhone problem“, ble jeg litt skuffet over at én Netcom-ansatt bortforklarer seg problemenene.
Så kjære Netcom; Deres forklaring på iPhone problem kjøper jeg ikke. Jeg vet veldig godt hvor stor forskjell det er på 3G tilkobling både i Stockholm og hjemme i Oslo. Om dere ikke gjør noe med det og forsetter med slike bortforklaringer, så skifter jeg snart abonnementet. Synd at det blir sånt når jeg ellers synes deres kundesupport på Twitter er supert, som jeg fikk hjelp til når jeg normalt ikke liker å ringe til kundesupport på telefon.
Notat: Til informasjon vil jeg bare nevne at jeg på ingen måte holder meg til ITavisen sin journalistikk. Det som fikk meg til å skrive denne innlegget er at ITavisen har bekreftet det jeg hadde mistanke om dårlige 3G dekningen og tilkoblingen hjemme i Norge kontra Sverige.
Den 15. Oktober 2009 ble SAFT kåret som prisvinneren av Studentparlamentets antidiskrimineringspris 2009 og inkludert i prisen får de 25.000 kr og et kunstverk. Gratulerer så mye! Jeg er stolt av dere!
SAFT som står for ‘Sosial Akademisk Forening for Tegnspråkbrukere’ er et liten organisasjon i Oslo som arrangerer treff for tolkestudenter og tegnspråkbrukere.
Det startet for noen år siden når noen studenter fra Tegnspråk grunnkurs på UiO arrangerte en grønnsakssuppekveld og hadde et ønske å omgås med noen døve, Anja H. Tolsrød ble invitert den kvelden og ble kjent med Marte. De ble bedre kjent og dro sammen på RAFT-seminar i Trondheim. Begge synes Oslo absolutt måtte ha noe likende tilbud og under bussreisen hjem tibake til Oslo bestemte de seg for å opprette SAFT.
SAFT ble opprettet i 2005 og er i dag en sosialt treff både for tegnspråkstudentene og tegnspråkbrukere. Der får tolkestudentene treffe nye folk, lære seg tegnspråk og ikke minst gli inn i døvemiljøet i Oslo. SAFT er pr dato det beste tilbudet for tolkestudentene å kunne lære seg tegnspråk og faktisk får den erfaring som de ellers ikke får fra UiO nå til dags. Mye av studie de går gjennom for å bli tegnspråktolk får de knapt praksisert tegnspråk i skoletiden og det må de klare på egenhånd. Der kommer SAFT inn i bildet og er bra sted å å treffe folk og lære seg tegnspråk samtidig.
Jeg har vært med i SAFT styret omtrent i begynnelsen etter at styret ble utvidet. Har rukket å være aktiv i styret og på treffene i 2 år, fram til jeg flyttet fra Oslo for å studere. Er stolt av SAFT slikt det er i dag og kommer på treffene når jeg er innom i Oslo. Super gjeng og alltid spennende å treffe nye folk. Ser fram til å bli med på SAFT treffene igjen når jeg er tilbake til Oslo igjen.
Nok en gang gratulerer med prisen!
Anja H. Tolsrød og Marte bør få æren for å ha dannet SAFT. Selvfølgelig hadde det ikke vært for SAFT uten mange herlige medlemmer som møtte opp hadde det hyggelig under treffene.